Senioradvokat Kristin Sande har hatt mange saker med arbeidsrelatert kreft. Hun anbefaler alle som mistenker at en har fått kreft på grunn av eksponering i jobb om å melde dette inn til NAV og forsikringsselskap så snart mulig. Og samtidig ta kontakt med spesialisert advokat for å få oversikt over ens rettigheter og hvordan en ivaretar disse. Foto: PersonskadeAdvokat1 AS

Arbeidsplassen skal være et trygt sted å oppholde seg, og lovverket stiller i dag krav til hvordan de ansattes helse og sikkerhet skal ivaretas. Likevel er det flere som har vært utsatt for kreftfremkallende stoffer i sitt arbeid. Noen av disse stoffene er i dag forbudt, for eksempel asbest, men også andre stoffer kan være skadelige. Det er særlig eksponering for kvarts, sveisestøv, benzen, krom og nikkelforbindelser, trestøv og ioniserende stråling som er satt i sammenheng med utvikling av kreft. Også andre stoffer kan være kreftfremkallende.

Ansatte i bygg- og anleggsbransjen, håndverksfag og industri har tradisjonelt vært mest utsatt for eksponering for skadelige stoffer. Det er likevel viktig å være oppmerksom på at eksponering kan forekomme i mange ulike yrker og arbeidsplasser.

For de fleste arbeidsrelaterte kreftformer ligger selve eksponeringen langt tilbake i tid, og for noen kreftformer tar det opptil 30-40 år før sykdommen starter å utvikle seg. Det kan derfor være utfordrende å se sammenhengen mellom kreftsykdommen og tidligere eksponering.

En kreftdiagnose er en tung beskjed å få, og for mange er det vanskelig nok å stå midt i sykdomsforløpet. En arbeidsrelatert kreft kan imidlertid gi krav på erstatning fra både NAV og arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap, og det er lurt å være kjent med hvilke rettigheter du har.

Viktig å melde om yrkessykdom til NAV

Hvis du har mistanke om at kreften er yrkesrelatert er det viktig at du tar dette opp med din fastlege eller behandlende lege ved sykehuset. Vi har tidligere skrevet om at leger er pliktige til å melde fra ved mistanke om arbeidsrelatert kreft. Legen kan henvise til vurdering ved arbeidsmedisinsk avdeling, som kan vurdere sammenhengen mellom sykdommen og eksponering.

Du kan også melde om mulig yrkesrelatert kreft til NAV uten at det foreligger en arbeidsmedisinsk vurdering. NAV vil da som regel innhente en spesialisterklæring for å vurdere årsakssammenhengen.

For at kreften skal godkjennes som yrkessykdom må fire vilkår være oppfylt i henhold til folketrygdloven § 13-4 andre ledd:

a. Sykdomsbildet må være karakteristisk, og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan framkalle. Det er tilstrekkelig at sykdommen kan være en følge av yrkeseksponeringen.

b. Du må – i tid og konsentrasjon – ha vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet.

Det innebærer at det stilles krav til hvor lenge du har vært eksponert, og hvor intenst. Kravet til påvirkning og intensitet vil være forskjellig for de ulike kreftformene.

c. Symptomene må ha oppstått i rimelig tid etter påvirkningen. Også dette vil være forskjellig for de ulike kreftformene. For buk- og brysthinnekreft kan det ta 20-40 år før sykdommen utvikler seg, mens det for lungekreft kan ta 15 år eller mer.

d. Det må ikke være mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene.

Hvis vilkårene i bokstav a, b og c er oppfylt, skal sykdommen godkjennes som yrkessykdom med mindre det er mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsaken til symptomene. Det er i så fall NAV som må bevise at det er mer sannsynlig at det er en annen årsak til sykdommen.

Dersom NAV godkjenner kreften som yrkessykdom kan du søke om ménerstatning.
Ménerstatning skal kompensere for den varige funksjonsnedsettelsen som sykdommen har ført til, og utmåles på bakgrunn av varig medisinsk invaliditetsgrad. Den medisinske invaliditetsgraden må være minst 15 % for at den skal gi rett til erstatning, og for kreftsykdommer vil det som regel være tilfellet.

Ved alvorlig kreft er det viktig å få utbetalt ménerstatningen så raskt som mulig. Det skyldes at ménerstatningen er personlig, og erstatningsposten bortfaller hvis skadelidte dør før varig medisinsk invaliditetsgrad er fastsatt.

For de fleste arbeidsrelaterte kreftformer ligger selve eksponeringen langt tilbake i tid, og for noen kreftformer tar det flere tiår før sykdommen starter å utvikle seg. Det kan derfor være utfordrende å se sammenhengen mellom kreftsykdommen og tidligere eksponering i jobb. Dessverre fører dette til at mange som i utgangspunktet har krav på erstatning, aldri melder inn yrkessykdommen og går slik sett glipp av store erstatningssummer.

Du kan ha krav på yrkesskadeerstatning fra forsikringsselskapet

Forsikringsselskapet skal i utgangspunktet dekke opp ditt økonomiske tap på grunn av yrkessykdommen. Det er derfor viktig å melde til arbeidsgivers forsikringsselskap ved mistanke om arbeidsrelatert kreft.

Det er forsikringsselskapet til den arbeidsgiveren du hadde da sykdommen ble konstatert som er ansvarlig for å utbetale eventuell erstatning. I denne sammenheng vil en sykdom anses som konstatert første gang du søkte legehjelp for symptomer som senere viste seg å være kreft.

Hvis sykdommen ble konstatert etter du sluttet i arbeid er det forsikringsgiveren til din siste arbeidsgiver som er ansvarlig. Du vil derfor også ha krav på erstatning i slike tilfeller.

Forsikringsselskapet kan dekke påført tap, tap i framtidig erverv og rimelige og nødvendige utgifter som du ikke får dekket av det offentlige. Påført inntektstap skal i prinsippet dekkes krone for krone, mens fremtidig inntektstap beregnes etter standardiserte regler.

Du kan også ha krav på ménerstatning fra forsikringsselskapet. Som også nevnt ovenfor er det viktig å få utbetalt ménerstatningen raskt fra forsikringsselskapet i tilfeller med alvorlig kreft, ettersom krav på ménerstatning faller bort ved skadelidtes død. For tap i fremtidig erverv vil det heller ikke være aktuelt med erstatning for tap av inntekt i tiden etter skadelidtes død.

Særlig om malignt mesotheliom (ondartet kreft i bryst- eller bukhinne)

Malignt mesotheliom er en sjelden og alvorlig kreftform som rammer ca. 60-80 personer i Norge hvert år. Denne kreftformen forekommer nesten bare hos personer som har vært eksponert for asbest, og vil derfor ofte være yrkesrelatert.

Man regner asbestfibre som årsak til mesotheliom, og vilkåret i folketrygdloven § 13-4 andre ledd bokstav b, som nevnt ovenfor, er derfor omtrent alltid oppfylt ved denne diagnosen. Bokstav a, c og d må som ellers også være oppfylt.

Vi i PersonskadeAdvokat1 har lang erfaring med å bistå klienter i yrkessykdomssaker. Hvis du lurer på om du kan ha krav på erstatning oppfordrer vi deg til å ta kontakt. Vi gir deg en gratis vurdering av din skadesak, og kan gi deg råd og veiledning i den videre prosessen overfor NAV og forsikringsselskapet.