Personskader etter ruspåvirket kjøring reiser mange juridisk problemstillinger knyttet til vurderingen av erstatningen sier artikkelforfatter og advokat Kristin Sande. Foto: PersonskadeAdvokat1 AS
Rus er en av hovedårsakene til de alvorligste trafikkulykkene, og ifølge politiets tilstandsanalyse for 2020 antar man at det kjøres mer enn 200.000 km med personbil hver dag hvor føreren er alkoholpåvirket. I Norge regnes det som kjøring i påvirket tilstand etter vegtrafikkloven hvis man fører en motorvogn med en alkoholkonsentrasjon i blodet på mer enn 0,2 promille. Også andre rusende stoffer kan føre til at man anses som påvirket.
Personskader etter ruspåvirket kjøring reiser mange juridiske problemstillinger knyttet til vurderingen av erstatningen.
Lovens utgangspunkt – full avkortning av erstatningen
Erstatning etter trafikkulykker reguleres av bilansvarsloven, og hvis en motorvogn gjør skade har skadelidte krav på erstatning fra bilforsikringsselskapet. Det kan være erstatning for økonomisk tap, slik som inntektstap og utgifter, og erstatning for ikke-økonomisk tap hvis skadelidte er påført varig skade. Klikk her for å lese mer om gangen i en trafikkskadesak.
Det er likevel ikke alle personskader etter trafikkulykker som utløser krav på erstatning. En sjåfør som er påvirket av alkohol eller andre rusende midler over promillegrensen vil ikke få erstatning dersom han eller hun visste – eller måtte vite – at vedkommende var under slik påvirkning.
Det avgjørende er om sjåføren er «påvirket». Det betyr at erstatningen kan avkortes selv om promillegrensen ikke er nådd, dersom sjåføren fremstår som påvirket.
Hvis sjåføren ikke fremstår påvirket, men har en større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,5 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, regnes sjåføren uansett som påvirket i relasjon til avkortingsregelen. Det skal altså mer til for å bli regnet som påvirket etter avkortningsregelen i bilansvarsloven enn etter vegtrafikkloven. Tilsvarende gjelder hvis sjåføren har større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,25 milligram per liter luft. Sjåføren regnes da som påvirket, uavhengig av hvordan han eller hun fremstår.
Loven inneholder et unntak for situasjoner der «særlige grunner» tilsier at sjåføren likevel får erstatning. Denne bestemmelsen er ment som en nødventil, og praktiseres strengt. I hovedsak er det forhold ved selve kjøringen som skal vurderes opp mot vilkåret. Det kan også tas hensyn til etterfølgende omstendigheter, for eksempel at ulykken har ført til svært alvorlige skader.
Det skal helles ikke gjøres avkortning hvis skaden ville skjedd uavhengig av at sjåføren var påvirket. Det betyr at det stilles et krav om årsakssammenheng mellom ruspåvirkningen og skaden.
I tillegg til avkortningsregelen for ruspåvirket kjøring inneholder loven en generell regel om avkortning hvis skadelidte har medvirket til skaden. Selv om sjåføren ikke fremstår ruspåvirket, og heller ikke har alkoholkonsentrasjon i blodet som overstiger promillegrensen, kan han eller hun bli vurdert etter den generelle avkortningsregelen.
Hva med bilkjøring «dagen derpå»?
Julebordsesongen er i full gang, og desember kan føre med seg mange selskap og festligheter. Det er lett å glemme at kroppen bruker tid på å forbrenne alkohol, og mange setter seg i bilen dagen etter en fest i den tro at man er edru. Hvis kjøreturen fører til at sjåføren blir skadet, og testene viser alkoholkonsentrasjon i blodet eller utåndingsluften, oppstår spørsmålet om avkortning av erstatningen.
Lovens utgangspunkt gjelder også i disse tilfellene. Det innebærer at erstatningen avkortes selv om sjåføren ikke fremstår påvirket, dersom alkoholkonsentrasjonen er høyere enn tillatt grense. Også ved lavere alkoholkonsentrasjon kan erstatningen bli vurdert avkortet etter den generelle avkortningsregelen. For spørsmålet om avkortning skiller altså ikke regelverket mellom situasjoner der sjåføren bevisst har kjørt ruspåvirket, og tilfeller der kroppen inneholder promille over tillatt grense uten at sjåføren var positivt kjent med dette.
Hvis du er usikker på om kroppen har kvittet seg med alkoholen er det derfor tryggest å la bilen stå.
Utrykningspolitiet har nylig uttalt at kjøring med rus var medvirkende årsak til hele 34 prosent av dødsulykkene i 2018, altså 1 av 3 dødsulykker. En ulykke er i seg selv alvorlig, men kjører man i tillegg med rus kan det koste dyrt. Foto: Shutterstock
Kan du kreve erstatning som skadet passasjer?
Som passasjer har du krav på erstatning etter en trafikkulykke på lik linje med føreren. Det betyr at du kan kreve ditt økonomiske tap erstattet av bilforsikringsselskapet.
Hvis sjåføren har kjørt i ruspåvirket tilstand kan det oppstå spørsmål om du har medvirket til skaden. Begrepet «medvirket» i denne sammenheng betyr at man har satt seg i en bil hvor føreren var ruspåvirket. Erstatningen kan da reduseres eller bortfalle helt. Det er kun i tilfeller hvor skadelidte kan lastes i liten grad for skaden at avkortning ikke skal skje.
Vurderingen av om erstatningen skal avkortes er avhengig av flere forhold, og etter loven skal det legges vekt på graden av skyld og forholdene ellers. På den ene siden skal det legges vekt på at en bil med ruspåvirket sjåfør har stort skadepotensial; på den andre siden har man en skadet person som har behov for å få dekket sitt tap gjennom erstatningen.
For vurderingen av om avkortning skal skje har det betydning om du som passasjer var klar over at sjåføren var ruspåvirket. Kjennskap til sjåførens ruspåvirkning har også betydning for størrelsen på eventuell avkortning. I tillegg legges det vekt på hvor stor skade passasjeren er påført.
Har du vært utsatt for en skade, og lurer på om du kan ha krav på erstatning? Ta kontakt med oss på telefon 22 88 30 60 eller via vårt kontaktskjema, og vi kan gi deg en vurdering av saken. Vi jobber spesialisert med personskader, og har lang erfaring i å sikre den erstatningen du har krav på.
Kilder:
https://www.politiet.no/globalassets/tilstandsanalyse-2020-siste.pdf
https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/alkohol/alkohol-fakta/?page=all
