Mange arbeidsplasser og arbeidssituasjoner innebærer en stor ulykkesrisiko. Arbeidsulykker kan også oppstå i situasjoner der man minst venter det. Er du uheldig og blir skadet i en arbeidsulykke, kan dette få varige eller forbigående konsekvenser for din helsesituasjon og ervervsevne.

Advokat Fredrik Reinsborg jobber spesialisert med erstatningssaker. Han bistår til enhver tid et stort antall klienter som har vært utsatt for en yrkesskade eller en trafikkskade. Foto: PersonskadeAdvokat 1 AS

Yrkesskadeforsikringsloven trådte i kraft januar 1990, og pålegger alle arbeidsgivere å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Folketrygden gir også rettigheter ved yrkesskade. Medfører skade etter arbeidsulykke betydelig varig mén og/eller et økonomisk tap, vil dette gi rett til erstatning fra forsikringsselskap, samt erstatning/særrettigheter fra NAV. I det følgende vil erstatningsadvokat Fredrik Reinsborg redegjøre for gangen i en yrkesskadesak etter at skaden oppstår.

Melding av skaden til NAV
Arbeidsgiver plikter å melde yrkesskaden til NAV. Dette gjøres ved å fylle ut en standardisert skademelding. Meldingen blir ofte et viktig skadenært bevis i saken. Selv om arbeidsgiver plikter å melde inn skaden, ser advokaten ofte at alvorlige ulykker ikke blir meldt inn. Det kan derfor være lurt å dobbeltsjekke med arbeidsgiver. NAV vil etter innmelding vurdere om ulykken fyller lovens vilkår til «arbeidsulykke», og i så fall godkjenne yrkesskaden i vedtak.

Ved godkjent yrkesskade slipper du egenandel på medisinsk behandling av yrkesskaden hos behandler med driftstilskudd. Som hovedregel kan du også få dekket utgifter til tannlegebehandling, legemidler, spesielt medisinsk utstyr og reise i større grad enn ellers. Særregler for beregning av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd kan også bli aktuelle, forteller Reinsborg videre.

Skader man seg i en ulykke anbefaler erstatningsadvokaten å ta kontakt med helsevesenet. Det er viktig å kartlegge om man har behov for behandling, samt få tips til hva man skal gjøre for å sikre god rehabilitering. Ved etterfølgende forsikringssak kan journalnedtegnelser bli viktige nedskrevne bevis hvor fagfolk beskriver ulykken og de akutte symptomer.

Melding av skaden til forsikringsselskapet
Arbeidstaker har selv ansvaret for å melde skaden til forsikringsselskapet. Det anbefales at innmelding skjer raskt etter ulykken, slik at man får fortgang på prosessen. Etter innmelding vil forsikringsselskapet normalt sende ut skademeldingsskjema og basisfullmakt. På basisfullmakten fyller man inn alle behandlere man har vært i kontakt med etter ulykken og NAV-kontor.

Forsikringsselskapet får da adgang til å innhente medisinsk dokumentasjon i saken. I kompliserte skader vil det kunne bli behov for innhenting av medisinsk dokumentasjon i henhold til utvidede fullmakter. Disse gir rett til å innhente medisinsk dokumentasjon før ulykken vedrørende den skadde kroppsdel, eller komplett medisinsk journal for en viss periode, sier advokat Reinsborg.

Dette kan du kreve av forsikringsselskapet
Etter yrkesskadeforsikringsloven § 12 skal yrkesskadeforsikringen «dekke lidt tap, tap i framtidig erverv og utgifter som skaden antas å påføre skadelidte i fremtiden.»

Mange skadelidte faller ut av jobb på grunn av en yrkesskade. Det første året har man normalt full dekning av lønn gjennom sykepenger og man unngår skaderelaterte utgifter pga. nevnte særregler i folketrygden. Det hender imidlertid at man får et inntektstap allerede det første året, hvis man har en inntekt med mye overtidsgodtgjørelse og/eller ulike skifttillegg. Denne delen av inntekten kompenseres ofte ikke gjennom sykepengeordningen, og man får da et løpende inntektstap i sykepengeperioden. Det kan også hende at du pådrar deg skaderelaterte utgifter som ikke dekkes gjennom det offentlige. I slike tilfeller kan det være grunnlag for å rette krav mot forsikringsselskapet allerede samme år som skaden inntreffer, forteller erstatningsadvokaten.

Utgifter til juridisk bistand blir dekket av forsikringsselskapet
I yrkesskadesaker dekker forsikringsselskapene «rimelige og nødvendige» utgifter til advokat. Ser man at en yrkesskade får økonomiske konsekvenser eller at man vil få varige mén, anbefaler advokat Reinsborg at man engasjerer spesialisert advokat på et tidlig tidspunkt. Man vil da få hjelp til å kartlegge skadens betydning for ervervssituasjon så langt, og fremme foreløpig krav.

Forsikringsselskapet skal dekke det løpende tapet
Klarer man ikke å vende tilbake til jobb ved utløpet av sykepengeperioden (1 år etter skaden), vil man gå over på ytelsen arbeidsavklaringspenger (AAP). Man får da kun dekket 66 % av den inntekt man tidligere hadde. Er yrkesskaden eneste årsak til uførheten har man krav på å få dekket differansen mellom inntekt og AAP fra forsikringsselskapet. Det er da naturlig å utarbeide nytt krav til forsikringsselskapet. Har skaden også fått betydning for arbeidsevnen i hjemmet og ført til merarbeid for andre medlemmer i husstanden, skal dette hjemmearbeidstapet erstattes.

Skadelidte har en tapsbegrensningsplikt. I samråd med NAV, arbeidsgiver og fastlege bør man kartlegge om det er realistisk at man vender tilbake til sitt gamle yrke. Hvis det ikke er et rehabiliteringspotensiale, som vil gjøre tilbakekomst til gammelt yrke mulig, må man vurdere omskolering. Forsikringsselskapet plikter da å dekke tapet man har i omskoleringsperioden, forteller Reinsborg.

Selskapet skal også dekke ditt fremtidige tap
Kommer man ut i en dårligere betalt jobb, skal den økonomiske uføregraden i fremtiden kompenseres. Er det ingen restarbeidsevne igjen kan uføretrygd bli aktuelt. Man har da krav på å få erstattet differansen mellom lønn og uføretrygd, noe det tar tid å kartlegge. Personskadesaker varer som regel i 3-5 år før man får et endelig oppgjør. Løpende tap kan kompenseres gjennom foreløpige krav.

Søknad om menerstatning fra NAV
Når det har gått ett år etter skaden kan man søke om menerstatning fra NAV. Menerstatning er erstatning for varig skadeomfang av betydelig grad, og skal kompensere tapt livsutfoldelse. Det er en av få erstatningsposter som kompenserer et ikke-økonomisk tap. Skadeomfanget vurderes av lege basert på Sosial- og Helsedepartementets invaliditetstabell. Ved en varig medisinsk invaliditetsgrad (VMI) på 15 % eller mer har man krav på særskilt beregnet menerstatning, forteller Reinsborg.

Innhenting av spesialisterklæring
I forsikringssaken er det også vanlig å innhente spesialisterklæring når skadefølgen har stabilisert seg. Denne skal ta stilling til årsakssammenheng mellom ulykken og dagens symptomer, skadeomfanget og dets betydning for funksjonsnivå og særlige behov. En spesialisterklæring er sakens viktigste bevis og legger føringer for erstatningsutmålingen. Får man en VMI på 15 % eller mer har man krav på menerstatning også fra forsikringsselskapet.

Når skaden er stabil/utredet og den fremtidige ervervssituasjon er kartlagt, er det naturlig å utarbeide et endelig krav i saken. Deretter kan saken søkes løst i forhandling med selskapet. Kommer man ikke til enighet om erstatningsutmålingen vil det kunne bli behov for behandling i klagenemnd eller å anlegge sak for retten, avslutter advokat Reinsborg.

Utgiftene til advokat i en sak om erstatning etter yrkesskade dekkes av forsikringsselskapet på samme måte som alle andre utgifter du har på grunn av skaden.

Tar du kontakt med PersonskadeAdvokat1 vil du få hjelp av advokater som har lang erfaring med å kreve erstatning etter yrkesskader. Vi jobber kun med personskaderett og er godt vant til å jobbe mot forsikringsselskapene for å ivareta våre klienters rettigheter. Gjennomgående oppnår vi gode resultater for våre klienter. Ta kontakt med oss allerede i dag, og finn ut av hva vi kan hjelpe deg med videre.