Fredrik Reinsborg i PersonskadeAdvokat1 jobber spesialisert med yrkessykdomssaker. Vår jobb er å ivareta skadelidtes interesser overfor forsikringsselskap og NAV, sikre ivaretakelse av rettigheter i det offentlige og et riktig erstatningsoppgjør. Er du påført en løsemiddelskade anbefaler vi at du tar kontakt for en gratis vurdering av din skadesak.

Enkelte yrkesgrupper er i daglig arbeid eksponert for kjemiske stoffer som kan påføre skade. En yrkesrelatert løsemiddelskade kan utløse krav mot folketrygden og arbeidsgivers forsikringsselskap. Denne artikkelen skal belyse hva en løsemiddelskade er, hva som bør gjøres ved mistanke om skade og aktuelle erstatningsposter.

PersonskadeAdvokat1 bistår flere arbeidstakere med løsemiddelskader. I enkeltsaker kan det ta lang tid før helseplager settes i sammenheng med skadelig arbeidspåvirkning. En løsemiddelskade kan ha plaget skadelidte i mange år før medisinsk utredning og diagnose. Symptombildet kan involvere mange helseplager og markant reduksjon av funksjonsevne.

I lang tid var det mangler på ventilasjonsanlegg og personlig verneutstyr på norske arbeidsplasser. Risikoen for varig skade ved løsemiddeleksponering ble først kjent på 80-tallet. I en periode etter dette ble det meldt ca. 200 nye tilfeller årlig til Arbeidstilsynet. I dag har økt kunnskap om risikofaktorer ført til forebyggende tiltak og bedre sikkerhetsnivå i risikobransjer. Like fullt er mange arbeidstakere fortsatt utsatt for skaderisiko. Arbeidstakere eksponert på 60-, 70- og 80-tall kan også være uvitende om skade og krav i dag. Antallet tilfeller som meldes til Arbeidstilsynet ligger nå på ca. 30 per år.

Hva er en løsemiddelskade og hvilke yrkesgrupper er utsatt for skaderisiko

En løsemiddelskade er en varig organisk skade (forutsetter påvisbart tap av cellefunksjon) av hjerne, perifere nerver, lever eller nyrer på grunn av innånding eller inntak av løsemidler. Ved kronisk toksisk encefalopati har innånding av organiske løsemidler i yrkessammenheng (åttetimersdager over 10 år eller lenger) ført til varig funksjonssvekkelse på grunn av celledød. På tidligere stadium kan en løsemiddelskade trekke seg tilbake hvis eksponering opphører, og man foretar aktiv opptrening av hukommelse og konsentrasjon. Har tilstanden først blitt kronisk er det få behandlingsmuligheter.

Løsemidler er kjemiske stoffer som løser opp andre stoffer og lett fordamper. Disse to egenskapene gjør dem nyttige i arbeidssituasjoner. De er gode fettløsere, og fjerner effektivt skitt og smuss. Fordampings-egenskapen fører til at man slipper å skylle bort løsemiddelet når det f.eks. brukes til rengjøring. To eksempler er aceton og White Spirit. Aceton brukes særlig i maling- og lakkprodukter, til plastproduksjon og avfetting. White Spirit brukes i tynner for maling og lakk, til avfetting og rengjøring.

De nyttige egenskaper løsemidler har i arbeidslivet, er også årsaken til at de er skadelige for mennesker. Løsemidler som fordamper, forurenser lufta vi puster inn, og blir transportert videre fra lungene til blodet. Gjennom blodet blir løsemidlene transportert til viktige organer og fettvev i kroppen, særlig hjerne og nervesystem, hvor de blir lagret i lengre eller kortere tid. Løsemidler som lagrer seg i fettvev kan skade viktige organer.

Arbeidstakere som jobber med produksjon av løsemiddelprodukter (f.eks. malings-, lakk og platfabrikker), samt ansatte som bruker løsemidler under praktisk arbeid (f.eks. billakkere, rengjørings- og anleggsarbeidere). et utsatt for skaderisiko.

Løsemiddelskade = Yrkessykdom etter Folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven

Hovedregelen for godkjenning av yrkesskade i NAV, er at skaden skyldes en konkret arbeidsulykke eller tidsbegrenset ekstraordinær belastning. Belastningslidelser som utvikler seg over tid er som hovedregel holdt utenfor.

En løsemiddelskade vil typisk utvikle seg over lang tid. Skaden er mer sammenlignbar med en belastningslidelse i ryggen enn et benbrudd. Lovgiver har gitt enkelte skadetyper et særlig vern. Yrkesskadeforsikringsloven slår fast at «skade og sykdom som i medhold av folketrygden § 13-4 er likestilt med yrkesskade» skal dekkes. Folketrygdloven § 13-4 viser til forskrift om yrkessykdommer (Forskrift av 11. mars 1997 nr. 220). Forskriften slår fast at «sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning» likestilles med yrkesskade.

Lovgiver har etablert et ansvar ved løsemiddelskader for NAV og arbeidsgivers forsikringsselskap. Ansvaret forutsetter at det er årsakssammenheng mellom eksponering i arbeid og utvikling av løsemiddelskade. Er kravet oppfylt, har skadelidte yrkesskaderettigheter i NAV forutsatt medlemskap i folketrygden. De fleste norske arbeidstakere er medlemmer, men enkeltmannsforetak må tegne frivillig yrkesskadedekning.

Ofte har personer blitt eksponert for løsemidler i en årrekke hos flere forskjellige arbeidsgivere. For å finne ansvarlig forsikringsselskap må man lete etter et avgjørende tidspunkt i medisinske journaler. Målet er tidspunktet hvor pasienten første gang søkte legebistand for plagene som leder til diagnosen løsemiddelskade. Forsikringsselskapet til arbeidsgiver på det aktuelle tidspunkt må som hovedregel dekke skaden.

Bruk av organiske løsemidler i daglig arbeid medfører risiko for løsemiddelskade. Løsemidler finnes i svært mange rengjørings- og fettløsningsprodukter. En kronisk løsemiddelskade vil kunne gi omfattende helseplager. Er skaden forårsaket av arbeidssituasjon kan man ha krav på erstatning fra NAV og forsikringsselskap.

Symptomer på løsemiddelskade

Akutte effekter av løsemidler er hodepine, kvalme og uvelhet som går over når eksponeringen opphører. Løsemidler kan også skade hud og slimhinner. I starten er påvirkningen av løsemidler reversibel hvis man minsker eller unngår videre eksponering.

Varige kroniske løsemiddelskader kommer snikende og utvikler seg over flere år. At skadene utvikler seg så langsomt, kan gjøre det vanskelig å oppdage dem. Mange er frustrerte i flere år og forstår ikke årsaken til symptomer. Det er mest vanlig med skader på hjernen og nervesystemet, som medfører trøtthet, hodepine, svimmelhet, rus og kvalme. Konsentrasjonsevnen og hukommelsen blir svekket.

Skadelidte føler seg ofte sløv, trøtt, deprimert og urolig. Helseproblemene fører ofte til problemer med å utføre arbeidsoppgaver på jobb og i hjemmet. Evnen til å utføre fritidsaktiviteter kan også bli redusert. Familiemedlemmer kan av og til se at skadelidtes personlighet endrer seg. Den snikende symptomutviklingen over tid fører til at ikke alle sykdomsforløp fanges opp av medisinske behandlere som mulig yrkessykdom. I konkrete saker kan det fremstå som tilfeldig at et skadetilfelle er fanget opp.

Hva som bør gjøres ved mistanke om kronisk løsemiddelskade

Ved mistanke om løsemiddelskade bør man umiddelbart ta opp plagene med arbeidsgiver. Arbeidsgiver plikter å sende melding om yrkessykdom til NAV. Dette setter i gang en prosess der NAV vurderer årsakssammenhengen mellom yrkeseksponeringen og løsemiddelskade. NAVs rådgivende leger vurderer saken og det blir innhentet spesialisterklæringer fra sykehus eller Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Kommer NAV til at det foreligger en yrkessykdom, vil det utløse rettigheter i folketrygden. En NAV-vurdering gir videre indikasjon på hvilket forsikringsselskap som er ansvarlig for skaden. Skadelidte må selv passe på at skaden blir meldt til arbeidsgivers forsikringsselskap. Er det umulig å få rede på ansvarlig selskap kan saken meldes til Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF).

Arbeidstilsynet bør underrettes løsemiddelskade. I tillegg bør man be om henvisning fra fastlege til spesialist for utredning/behandling. Behandlingen i spesialisthelsetjenesten kan kartlegge hvor langt sykdommen har progrediert, samt om det er muligheter for behandling/rehabilitering. Det må avklares om fortsettelse i jobben er forsvarlig eller om det er behov for omskolering. Ofte er omskolering til et teoretisk yrke vanskelig hvis skaden er varig med kognitive skadefølger. Prosessen i NAV tar tid. Dokumentasjon fra behandlere kan oversendes NAV og bidra til saksopplysning/fortgang. Bedriftshelsetjenesten er også en aktuell ressurs.

Erstatning ved løsemiddelskade

En godkjent yrkessykdom i NAV utløser rettigheter. Den skadelidte har krav på dekning av behandlingsutgifter for yrkessykdom. En godkjent yrkessykdom gir også rett til særberegninger av arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Medfører yrkessykdommen en varig medisinsk invaliditetsgrad på 15 % eller mer, har skadelidte krav på menerstatning fra NAV. Menerstatningen utbetales i månedlige beløp så lenge skadelidte lever, eller som engangsbeløp.

Menerstatning har man også krav på fra forsikringsselskapet. Ved inntektstap skal man fram til forsikringsoppgjør ha erstattet differansen mellom sannsynlig inntekt uten skaden og det man faktisk mottar i lønn/trygdeytelser med skaden.

I yrkesskadesaker er den fremtidige utmålingen av inntektstap standardisert. Erstatningen utmåles basert på alder, grunnbeløpet i folketrygden, inntekt i året før skaden og uføregrad. Må man skifte til en dårligere betalt jobb på grunn av skadefølgen, vil også en økonomisk uføregrad være vernet.

Forsikringen gir også dekning for skaderelaterte utgifter man ikke får dekket av det offentlige, samt redusert arbeidsevne i hjemmet frem til oppgjørstidspunkt.

Advokatbistand

Løsemiddelsaker kan by på komplekse vurderinger av årsakssammenheng, f.eks. om eksponeringen er tilstrekkelig i lengde og omfang til å påføre varig skade. Fastsettelsen av størrelsen på varig medisinsk invaliditet kan også medførte kompliserte vurderinger. Personer kan falle ut av jobb med slike skader. Ved overgang til arbeidsavklaringspenger får man kun dekket 66 % av tidligere inntekt. Det kan lede til betydelige inntektstap. Advokat kan bistå med utmåling av erstatning for påførte utgifter, hjemmearbeidstap, påført inntektstap og standardisert grunnerstatning.

Er du påført en løsemiddelskade, bør advokat kontaktes for en saks-vurdering. I yrkesskadesaker dekker forsikringsselskapene «nødvendige og rimelige» utgifter til juridisk bistand. PersonskadeAdvokat1 tilbyr en gratis og uforpliktende vurdering av din skadesak.

Kilder
Arbeidsmedisin.net – Løsemiddelskader i nervesystemet,
Link: http://arbeidsmedisin.net/index.php/elbok-i-arbeidsmedisin/losemiddelskader

Store medisinske leksikon – Løsemiddelskade,
Link: https://sml.snl.no/l%C3%B8semiddelskade

Norsk Helseinformatikk – Skader av organiske løsemidler,
Link: https://nhi.no/sykdommer/hjernenervesystem/diverse/losemiddelskader-3-7/

Arbeidstilsynet – Løsemidler,
Link: https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/losemidler/