Støyskader og vanlige følgeplager – viktigheten av rett medisinsk kompetanse i forsikringssaken
Dersom en person blir utsatt for svært høye, plutselige lyder, kan vedkommende bli påført en støyskade i form av hørseltap. Det samme gjelder ved langvarig eksponering for støy. En støyskade skjer i det indre øret, og er uopprettelig. Ifølge en fersk studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det personer i bygg- og anleggsbransjen som er mest utsatt for å få nedsatt hørsel på grunn av støy arbeidsplassen.
Advokat i PersonskadeAdvokat1, Kristine Haukedal forteller at de til enhver tid behandler flere støyskadesaker på kontoret. Hun sier at støyskadesaker med nedsatt hørsel i seg selv ikke nødvendigvis behøver å være så kompliserte, fordi et hørselstap kan måles objektivt. Det som imidlertid kan komplisere disse sakene er at man relativt ofte ser at det ikke kun er tale om nedsatt hørsel for den skadelidte, men at man også kan få det som omtales som følgeplager.
-Både tinnitus (øresus), hyperakusis (nedsatt lydintoleranse) og psykiske plager er vanlige følgeplager for folk som er påført støyskader, forteller Haukedal. Dessverre ser vi stadig vekk at denne typen plager ofte blir mer eller mindre bagatellisert i støyskadesakene. Haukedal mener at både forsikringsselskaper og offentlige instanser i større grad må ta inn over seg hvor invalidiserende slike plager kan være – og at de er relativt vanlige.
-For eksempel kan en person som har konstant tinnitus i øret, utvikle kronisk stresslidelse med søvnproblemer, irritabilitet, depresjoner, angst og konsentrasjonsvansker, forteller hun. – Dette kommer som en direkte konsekvens av støyskaden, og kan være så alvorlig at det fører til både redusert livskvalitet og problemer med å holde seg i arbeidslivet.
Konsekvensen av at denne typen følgeplager går i glemmeboken i en forsikringssak, er at man kan gå glipp av erstatning. For at en skadelidt skal få beregnet riktig erstatning for sine plager, er det viktig at det totale skadeomfanget er tatt med i vurderingen, og at man tar innover seg i hvilken grad disse plagene har en innvirkning på skadelidtes liv og hverdag.
Viktigheten av rett medisinsk kompetanse
Når en skadesak skal utredes av forsikringsselskapet, vil det innhentes en spesialisterklæring fra en lege som er spesialist på den skaden du er påført. I en slik erklæring skal det gjøres rede for hvilke plager den skadelidte har, og hvorvidt disse plagene kan knyttes til den ulykken/eksponeringen man har vært utsatt for. Den skal også si noe om hvor stor innvirkning skaden har hatt og vil ha både sosialt og i arbeidslivet.
Spesialisten som skal skrive erklæringen foretar en klinisk undersøkelse og samtaler med skadelidte, og leser gjennom relevante medisinske journaler. På bakgrunn av denne informasjonen skal det utarbeides en skriftlig erklæring, som noe enkelt sagt vil danne grunnlaget for hvor mye en skadelidt kan få i erstatning.
-Vår erfaring i støyskadesakene er dessverre at det ofte kun blir foretatt objektive tester av hørselen og hvorvidt denne er nedsatt, og at det er dette som avgjør hvor stor støyskaden menes å være, sier Haukedal. – Dette er naturligvis ikke tilstrekkelig, dersom det finnes journalnotater eller annet som tyder på at den skadelidte har hatt f.eks. psykiske plager. Da må også disse plagene utredes som en del av skadeomfanget.
Tinnitus, hyperakusis og psykiske følgeplager etter hørselsskader havner ofte i en blindsone hos behandlere. Å bruke advokatfirma som har kjennskap til behandlere med særskilt kompetanse på tinnitus og følgeplager blir ofte helt avgjørende for utfallet i disse erstatningssakene. Foto: Shutterstock
I denne sakstypen er det derfor svært viktig at man velger en spesialist som har rett kompetanse på den aktuelle skadetypen og -omfanget. -Vår erfaring er at selskapene mener at det ikke er nødvendig å utrede de psykiske følgeplagene, eller at de benytter seg av Øre-Nese-Hals (ØNH)-spesialister til også å si noe om dette, sier Haukedal. – En ØNH-spesialist er kanskje god på selve hørselskaden og tinnitus eller hyperakusis, men de har ikke nødvendigvis tilstrekkelig kompetanse på å kunne vurdere psykiske følgeplager. Med tanke på at psykiske skader kan være minst like invalidiserende som selve hørselskaden, mener vi at denne gruppen skadelidte må utredes av både ØNH-spesialister, og psykiatere – og aller helst noen som har særskilt kompetanse på akkurat denne typen plager.
Haukedal mener at man må anerkjenne at støyskader kan være svært funksjonsnedsettende, også utover at man kan få nedsatt hørsel. -Jeg har opplevd å ha klienter som har fått utredet skadeomfanget av forsikringsselskapet, og at de har fått godkjent alvorlig tinnitus som en yrkesrelatert skade, forteller hun. Når jeg deretter selv har gått gjennom dokumentasjonen i disse sakene, har jeg sett at de skadelidte også har en rekke psykiske plager – som forsikringsselskapene har sett helt bort ifra. Hun understreker viktigheten av at man i slike saker får utredet hvorvidt også de psykiske plagene kan knyttes til støyskaden, eller om det er snakk om plager den skadelidte har hatt fra før. – I de sakene jeg snakker om her, er ikke de psykiske plagene nevnt med et ord fra forsikringsselskapet. Men det er klart at dersom dette er plager som kan knyttes til hørselskadesaken, skal den skadelidte også ha erstatning for dette, sier Haukedal.
Fordi hørselskader ofte ikke blir utredet fullt ut av forsikringsselskapene, vil den skadelidte kunne få betydelig mindre erstatning enn det man egentlig har krav på. Derfor er det viktig at den skadelidte benytter seg av juridisk bistand fra en advokat som er spesialisert på yrkesskader, og som vet hva man skal se etter i hørselskadesakene.
Vi i PersonskadeAdvokat1 har lang og bred erfaring med denne typen saker. Ring oss gjerne på telefon 22 88 30 62 eller send oss en e-post på post@personskadeadvokat1.no allerede i dag så vil du få en uforpliktende og ærlig vurdering av din sak helt gratis.
